• Hva er Diktaturet?
• En mørk reality-serie med et sosialt eksperiment.
• 8 deltakere blir sperret inne i et fiktivt diktatur
• I 8 dager må de bo og leve i Diktaturet
• Deltakerne har portforbud, rapporteringsplikt og ingen kontakt med omverden
• Ingen blir stemt ut. Ingen vet hvordan de vinner konkurransen.

Hva er greia? I forbindelse med NRKs nye realityserie “Diktaturet” deler vi artikler som utforsker ulike sider av statsformen diktatur, og diktatorene som styrer dem. Her kan du se episodene som så langt er tilgjengelige: Diktaturet.

Eneveldige herskere har en tendens til å bruke statskassa som sin personlige lommebok. Penger bør selvsagt spares til en regnværsdag, for statistisk sett er faren for å bli styrtet svært høy hvis du er diktator.

Men man må jo kose seg litt også.

LES OGSÅ: 7 ville sosiale eksperimenter

Hassanal Bolkiah Muizzaddin Waddaulah (1946-)

Bruneis sultan, statsminister, finansminister og forsvarsminister Hassanal Bolkiah toppet lenge magasinet Forbes’ liste over verdens rikeste. Det sies at formuen hans øker med 90 euro per sekund.

Ifølge Guinness rekordbok har sultanen omtrent 500 Rolls-Royce mens det ryktes at han totalt eier over 7000 biler. Favorittene trenger naturlig nok et eksklusivt hjem, og sultanen har sørget for å bygge det største palasset i verden.

LES OGSÅ: VRL i Kasakhstan

Istana Nurul Iman har 1788 rom, 257 bad og en gulvflate på 200 000 kvadratmeter. Til sammenligning er Det kongelige slottet på Karl Johan 17 624 kvadratmeter stort.

Bruneis Sultan Hassanal Bolkiah i kongelig kjøretøy, inspekterer sine æresstyrker som en del av markeringen for hans 60-årsdag i 2006. (AFP PHOTO/ ROSLAN RAHMAN)

Kim Jong-un (1984-)

Nord-Koreas ledere har lange tradisjoner med luksusforbruk. Kim Jong-Il var beryktet for å bruke en million dollar i året på konjakk mens øvrige nordkoreanere sultet.

Den personlige innkjøperen til faren hans, Kim Il Sung, deserterte og iscenesatte sin egen død i Østerrike i 1994. Han har avslørt at “Den store leder” var spesielt begeistret for dyre tepper, utenlandske biler og gullbelagte skytevåpen.

Yngstemann i dynastiet skal visstnok bruke enda mer penger på pomp og prakt enn forgjengerne. Etter at Kim Jong-un ble statsoverhode, har luksusinnkjøpene økt fra 300 millioner dollar i året til 645 millioner, ifølge den britiske avisen The Mirror.

Nord Koreas leder Kim Jong-Un skal ta karusell under åpningsseremonien for fornøyelsesparken “Rungna People’s Pleasure Ground” i juli 2012.

Mobutu Sese Seko (1930-1997)

Diktatoren av Kongo, som han selv omdøpte til Zaïre, var lenge regnet som en av verdens rikeste menn og en av verdens største kleptokrater. I 1985 estimerte magasinet Forbes at Mobutu hadde en formue på fem milliarder dollar, noe som tilsvarte Zaïres utenlandsgjeld på den tiden.

Lite av formuen ble funnet etter at han ble styrtet. Det ryktes at han kan ha brukt den opp på å frakte venner til sitt Jungelpalass med Concorde-fly, fransk sjampanje, vinkjellere og villaer. Og bestikkelser, selvfølgelig.

Det koster å holde på makten.

President Mobutu Sese Seko (AP Photo)

Jean-Bédel Bokassa (1921-1996)

Å være president på livstid er ikke bra nok for alle. I 1976 omdøpte Bokassa landet sitt til Det sentralafrikanske keiserdømme og utropte seg til keiser.

Diamantkrone, gulltrone, rasehester, merkebiler, fyrverkeri og tonnevis med mat og sjampanje ble bestilt fra Frankrike til kroningsseremonien. Den fant sted i Jean-Bédel Bokassas sportspalass i Bokassa-gaten, i nærheten av Jean-Bédel Bokassa-universitetet.

Arrangementet skal ha kostet 22 millioner dollar, en fjerdedel av landets årlige budsjett.

Video fra den overdådige kroningsseremonien til Bokassa:

Kong Mswati III (1968-)

Kongen av Swaziland er en av verdens siste eneveldige monarker. Navnet hans dukker stadig opp i forbindelse med landets unike sexritualer, ellers er han kjent for sin overdådige livsstil, luksusbiler og dyre gaver til sine kvinner.

Det antas at han har 15 koner, som ofte blir observert på handleturer i utlandet, vanligvis med flere titalls mennesker som følge. En shoppingtur i 2008 ble omtalt i lokal presse og førte til demonstrasjoner i landet.

Kongen svarte med å forby landets medier å omtale kongefamiliens pengeforbruk.

Kong Mswati III er kjent for å holde på de gamle skikkene og tradisjonene, mens hans femten koner er kjent for å shoppe som dronninger. (AP Photo/Schalk van Zuydam)

Saparmurat Niyazov (1940-2006)

Turkmenistans øverstkommanderende Niyazov foretrakk i sin tid å bli kalt Turkmenbasji (Turkmenernes far) og omformet hele nasjonen i sitt bilde. Han oppkalte blant annet to av årets måneder etter seg og sin mor, og skrev en ny nasjonalsang til landet sitt.

I tillegg til å skrive og utgi «sjelens bok» Rukhnama, som han nærmest likestilte med Koranen, skal landsfaderen ha spart opp en dokumentert formue på nærmere 3 milliarder dollar i utenlandske banker. Ifølge en Global Witness-rapport ble opp mot 75 prosent av gassnasjonens inntekter og utgifter aldri ført opp i statsbudsjettet.

Niyazov sørget derimot for å bygge utallige statuer av seg selv. En av de mest kjente er Nøytralitetsbuen på 75 meter. En gullbelagt, 10 meter høy versjon av Niyazov stod på toppen av buen og roterte med solen.

To soldater vokter over en av mange statuer Turkmenistans tidligere president fikk laget av seg selv. (AP Photo/Burhan Ozbilici)

Saddam Hussein (1937-2006)

Til tross for sitt brutale og undertrykkende regime ble den irakiske politikeren «gjenvalgt» to ganger, med 99,6 prosent av stemmene i 1995 og 100 prosent i 2002. I løpet av hans 24 år som president, rakk Hussein-familien å gjemme mellom 2 til 40 milliarder dollar i utlandet. Anslagene varierer.

Mens vanlige irakere levde et fattig liv under Saddams harde regime, hadde hans eldste sønn Uday en forkjærlighet for sveitsiske gullklokker besatt med diamanter, og eide over 1000 luksusbiler.

En major inspekterer riflen som trolig tilhørte Saddam Hussein, som hadde en hel samling med gullbelagte våpen. (Australian War Memorial STR/AFP)

Ferdinand Marcos (1917-1989)

Da Filipinenes presidentfamilie ble jaget ut av landet i 1986, skapte presidentfruens skokolleksjon overskrifter verden over. Det ryktes at Imelda Marcos eide nesten 3000 skopar. Tallet er trolig overdrevet, men det er en artig historie.

Mindre artig er den utenlandske gjelden Filipinene sitter igjen med etter Marcos’ styre. Diktatoren lånte enorme dollarsummer fra vestlige land og banker. Opp mot 10 milliarder av disse gikk rett inn i presidentens egne lommer, og i dag lever rundt 16 millioner filippinere under fattigdomsgrensen, mens regjeringen fremdeles sliter med å betjene gjelden etter Marcos.

Ta en titt på Imeldas skokolleksjon og andre kjøp diktatorfruen har gjort:

(Ibrahim) Suharto (1921-2008)

Han var Indonesias president i årene 1967 – 1998, og klarte på denne tiden å plyndre landet mer enn noen annen leder gjennom historien, ifølge Transparency International. 30 milliarder dollar (30000000000$) skal Suharto ha fordelt innad i familien.

Suharto omtalte seg selv gjerne som «utviklingens far», og familiemedlemmene hans drev landets største selskaper. Disse fikk låne penger av landets sentralbank uten å måtte betale tilbake. Forsøkene på å tiltale Suharto for korrupsjon og brudd på menneskerettighetene falt gjennom grunnet eks-presidentens dårlige helse.

I oktober 2010, 1000 dager etter Suhartos død, var mange misfornøyd med å skulle hylle Indonesias avdøde leder, som var kjent for korrupsjon og undertrykkelse. (AFP PHOTO / ALDO UTAMA)

Ne Win (1911-2002)

I utlandet er Ne Win kanskje mest kjent for sitt hysteriske forhold til tall. Burmas leder fikk i 1987 høre fra astrologen sin at ni var lykketallet hans. Han anså dette som en god grunn til å endre landets valuta slik at alle pengesedler skulle kunne deles på, eller inneholde, tallet ni.

Som følge av valutareformen mistet befolkningen sparepengene sine over natten. Det ledet til landsomfattende fredelige demonstrasjoner 8. august 1988, som fikk navnet 8-8-88-opprøret. Innbyggerne kunne i en måneds tid visualisere et mer demokratisk Burma, men i september slo militære styrker ned på opprøret i diverse storbyer.

Soldatene var gitt ordre om å ikke skyte i luften, men rett i folkemengden. Det anslås at minst 3000 mennesker mistet livet.

Ne Win truer folket:

–Det ender ikke med Diktaturet

Overraskende finale

Hvis Erna var klassisk diktator

– Slik forandret Diktaturet meg

Finn din indre binders-farge!

– Føltes ikke som en lek

Sjekk ut fleire saker om Diktaturet:

–Det ender ikke med Diktaturet

Overraskende finale

Hvis Erna var klassisk diktator

– Slik forandret Diktaturet meg

Finn din indre binders-farge!

– Føltes ikke som en lek

Handlingen i programmet er inspirert av hendelser og trekk ved ekte diktaturer, og den sjette dagen er det duket for nasjonaldag og fest.

Diktaturer feirer nemlig også nasjonaldager, og du kan stole på at de overgår 17. mai i både pump, prakt og nasjonal stolthet. Innbyggere i diktaturer setter tilsynelatende veldig stor pris på anledningen til å hylle samfunnet sitt. Bare ta en titt på dette:

• LES OGSÅ: Bak kulissene til Diktaturet

Feiring med mening

Diktatorer er flinke til å arrangere nasjonal- og helligdager, men feiringene ser ofte noe annerledes ut enn i demokratiske land. Styresmaktene og militæret har for eksempel en tendens til å være langt mer synlige i et diktatur. Ifølge diktatoreksperten Mikal Hem er det slik fordi storslagne feiringer i slike samfunn har en nokså spesiell funksjon:

Mikal Hem er journalist og forfatter. Foto: Bergens Tidende

– Formålet med helligdager i diktaturer er ofte å styrke statslederens posisjon, slik at det blir et likhetstegn mellom diktatoren og nasjonen. Diktatorer vil at folket skal føle at deres velstand er direkte avhengig av deres ledere, forklarer Hem.

I forklaringen finner vi også grunnen til at mange diktatorer innfører nye helligdager. Saddam Hussein gjorde bursdagen sin til en nasjonal helligdag i Irak og fikk dermed æren for at folk fikk fri og en ny grunn til å feire.

– Nye helligdager blir nok i stor grad innført for å understreke sammenhengen mellom diktatoren og hans undersåtters lykke. Da griper diktatoren inn i folks hverdag og gir dem en fest, sier Hem.

Han har flere favoritter blant helligdager som har blitt oppfunnet av diktatorer rundt i verden.

Diktatorekspertens favoritthelligdager

1. BOB MARLEY-DAGEN: Valentine Strasser ble president i Sierra Leone nærmest ved en tilfeldighet og han klarte ikke å holde på makten lenge, men rakk likevel å gjøre Bob Marleys fødselsdag til en helligdag. Hem syns det er en fin dag å feire.
2. HELDIG DATO: Den avdøde presidenten i Togo, Gnassingbe Eyadéma, overlevde på mirakuløst vis en flyulykke 24. januar 1974. Han gjorde datoen til ”Feiringen av seieren over onde krefter.”
3. HELLIGDAGERS LAND: Turkmenistans avdøde diktator Saparmurat Niyazov var kongen over helligdager. Ikke bare gjorde han morens fødselsdag til en nasjonal feiring, men han innførte også en helligdag for boken han hadde skrevet og gjort til obligatorisk lesing for alle elever, studenter og statlige ansatte i landet. Boken ble også laget som en mekanisk statue som kunne åpne seg og spille av vers høyt. Niyazovs etterfølger fortsetter trenden med å gi Turkmenistan unike helligdager, bøker og statuer. Gurbanguly Berdymukhamedov har nemlig skrevet to bøker om den turkmenske hesterasen Akhal-Teke, og opprettet en helligdag for å hedre den edle rasen. Berdymukhamedovs favoritthest har naturligvis fått et monument for lengst.
4. FEIRER HEMMELIG POLITI: I Sovjetunionen markerte de opprettelsen av det hemmelige politiet Tsjeka (senere kjent som KGB). Denne er med på listen over Hems favoritter fordi det er en nokså dyster ting å feire. FSB (den russiske føderale sikkerhetstjenesten) markerer fremdeles datoen i dag, i motsetning til folk flest.
5. MUGABES MAGISK BURSDAG: Fødselsdagen til Zimbabwes diktator Robert Mugabe er ikke en offisiell helligdag, men likevel en dato diktatoren og hans nærmeste gjør mye ut av. Da han fylte 89 år for to år siden, ble 89 kyr slaktet for anledningen. I fjor fikk han en stol dekket med gull og diamanter av sine beundrere. Årets bursdag skal ha blitt feiret med 20 000 gjester – og elefant på menyen.

Nord-Korea burde kanskje også vært på listen. Ingen får til militærparader bedre:

Dette er Diktaturet:

• En mørk reality-serie der det foregår et sosialt eksperiment.
• 8 deltakere blir sperret inne i et fiktivt diktatur
• 8 dager må de bo og leve i Diktaturet
• Deltakerne har portforbud, rapporteringsplikt og ingen kontakt med omverden
• Premien er en reise til en verdi av 100.000
• Ingen blir stemt ut. Ingen vet hvordan de vinner konkurransen.
• Klikk her for å bli kjent med deltakerne.
• Se alle episoder av Diktaturet på nett her.

EPISODE 6:

–Det ender ikke med Diktaturet

Overraskende finale

Hvis Erna var klassisk diktator

– Slik forandret Diktaturet meg

Finn din indre binders-farge!

– Føltes ikke som en lek

Sjekk ut fleire saker om Diktaturet:

–Det ender ikke med Diktaturet

Overraskende finale

Hvis Erna var klassisk diktator

– Slik forandret Diktaturet meg

Finn din indre binders-farge!

– Føltes ikke som en lek

Slik lyder Josef Stalins mest kjente utspill. Og han er langt fra den eneste diktatoren som tenkte slik.

1. Mao Zedong (1893-1976)

En statue i ekte gull er ett av mange spor man finner etter Mao i Kina. (REUTERS/Stringer)

Maos mål var å omskape Kina til en økonomisk og militær stormakt. I 1958 satt han nye produksjonsmål for landet og lanserte tiltak som skulle gjøre det mulig å nå det (umulige) målet. Mao og hans medhjelpere krevde inn og beslagla de jordbruksproduktene som de mente reformen skulle innbringe. De kalte prosessen “det store spranget”, mens det i ettertid gjerne blir betegnet som “den store kinesiske hungersnød”.

Rundt 40 millioner mennesker mistet livet. På samme tid ble Anti-høyre-bevegelsen startet for å kvitte seg med påståtte høyreavvikere innen Det kinesiske kommunistiske parti, som et forspill til den mest kjente Mao-kampanjen: Kulturrevolusjonen, som begynte på 60-tallet og varte et drøyt tiår. Samfunnet skulle forandres fra bunnen av, ved å renskes for religioner, minoriteter, akademikere og andre suspekte folk. Totalt kan Maos «sosialistiske» eksperimenter ha krevd så mange som 70 millioner menneskeliv. Verdens største massemorder er fremdeles høyt aktet av det regimet han etablerte, og i desember feirer Kina hans 122. fødselsdag.

2. Josef Stalin (1878-1953)

Pensjonister i Stalins fødeby (Gori i Georgia) skåler med en poster av avdøde diktatoren for å markere fødselsdagen hans. (AP Photo/Shakh Aivazov)

Stalin var leder i Sovjetunionen fra slutten av 1920-årene frem til sin død. Han startet noen tiår før Mao med å avskaffe privat eiendom og samle bønder i fellesbruk. Også i Sovjetunionens tilfelle resulterte reformene i regimeskapt hungersnød og flere millioner tapte menneskeliv. I løpet av Stalins regjeringstid forsvant det et sted mellom 20 og 80 millioner mennesker – tall som viser at det 25 år etter Sovjetunionens fall fremdeles er vanskelig å vite hva som egentlig skjedde bak jernteppet.

Minst én million sovjetborgere ble henrettet som fiender av staten, men langt flere mistet livet i Gulag-leirene. For å bli dømt til “forbedringsarbeid” i leirene holdt det å komme for sent på jobb tre ganger, eller bli anklaget for slurv. Mellom 1930 og 1941 fikk rundt 20 millioner sovjetborgere en eller annen dom.

3. Adolf Hitler (1889-1945)

Adolf Hitler, avbildet på omslaget til sin berømte memoar “Min Kamp”. (AP Photo/dapd, Lennart Preiss)

Hitler er kjent som führer av Det nasjonalsosialistiske tyske Arbeiderparti, nazismens far, og mannen som ledet verden inn i den 2. verdenskrig. Han startet et industrielt folkemord på jøder, sigøynere, homofile og funksjonshemmede i Europa. Omtrent seks millioner jøder ble drept som følge av dette, for det meste i såkalte konsentrasjonsleirer. Her måtte fangene arbeide så hardt at de døde etter prinsippet «tilintetgjørelse gjennom arbeid». Mangel på mat og klær, katastrofale sanitære forhold, epidemier, overgrep, utsiling av svake og timelange appeller i kulde, snø og regn, gjorde at det ble en nokså kortvarig prosess. I gjennomsnitt levde fangene i noen få måneder.

4. Pol Pot (1928-1998)

Arven etter kamerat Pot. (REUTERS/Chor Sokunthea)

Kamerat Pot styrte Kambodsja i årene mellom 1975-1979. Inspirert av Maos kulturrevolusjon klarte Pot på fire år å ta livet av rundt to millioner mennesker – en fjerdedel av landets befolkning. Pot erklærte sitt første regjeringsår for år 0 i et nytt utopisk kommunist-Kambodsja hvor alt skulle dreie seg om jordbruk. Lærere, religiøse ledere og landets intellektuelle elite ble henrettet, og for sikkerhets skyld ble folk med briller også drept. De som ikke var “for intellektuelle for omskolering” ble tvangsflyttet fra byen og ut på bygda, hvor mange døde av overarbeid og matmangel. En straff de fikk for å å ha bedrevet “økonomisk sabotasje”. Det ble en skjebne som tilfalt mange byfolk uten talent for landbruk.

5. Kim Il-Sung (1912-1994)

Nord-Korea markerer at sorgperioden på tre år etter Kim Il Sungs død er over. Her er han avbildet med sønnen Kim Jong Un (til høyre). (AP Photo/Kim Kwang Hyon)

Siden Kim Il-Sung fortsatt er Nord-Koreas evige president og tilbes omtrent som en gud i landet, er det vanskelig å si noe sikkert om hans liv og styre. I løpet av sine 50 år som landets høyeste autoritet sørget han for at staten fikk kontroll over hvert minste lille aspekt av livet til det Nord-Koreanske folket. Innbyggerne i det isolerte landet levde i den tro at nasjonen deres var rik og lykkelig, mens Sør-Korea var det fattigste landet i verden. I virkeligheten var hungersnød, tortur, offentlige henrettelser og tvangsarbeid hverdagen for mange nordkoreanere. Dette var en godt bevart statshemmelighet, og er det fremdeles.

6. Idi Amin (1925-2003)

Skuespilleren Forest Whitaker spiller Idi Amin i filmen “The Last King Of Scotland”. Her poserer han foran en svær plakat av diktatoren. (AP Photo/Riccardo De Luca)

I løpet av de åtte årene Idi Amin satt ved makten fikk han tilnavnet “Slakteren fra Uganda”. Først fjernet han opposisjonen; politikere, advokater og andre forgrunnsfigurer. Likene deres ble funnet bundet fast til trær uten innvoller, og ryktene begynte å svirre om at Amin deltok i blodsritualer og spiste menneskekjøtt. Totalt var Idi Amin ansvarlig for at 300 000 mennesker ble drept under hans terrorregime. Han skakkjørte landet også økonomisk. I 1972 kastet han Ugandas indisk-ættede befolkning ut av landet. Utvisningen førte til økonomisk sammenbrudd, noe som igjen ledet til ytterligere overgrep, med tilfeldige henrettelser og drap.

7. Mengistu Haile Mariam (1937-)

Mengistu Haile Mariam (med hånden i været) sammen med Fidel Castro, fotografert i 1975. (AFP PHOTO / PRENSA LATINA)

Leder Mengistu Haile Mariam av Dergen, militærjuntaen i Etiopia, hersket enerådig fra 1977 frem til 1991, da han ble nødt til å flykte til Zimbabwe. Det ryktes at han lever i luksus i Zimbabwe og gir råd til Robert Mugabe, landets president siden 1988, som på mange måter hadde passet inn på denne listen. I sitt fravær har Mengistu blitt dømt skyldig for folkemord i Etiopia. I tillegg til å slå hensynsløst ned på politisk motstand, satt Mengistu i gang “den røde terror” – forfølgelse, fengsling og tortur av flere hundretusener av såkalte fiender av Dergregimet. Han reiser neppe tilbake til hjemlandet i nærmeste fremtid.

8. François ‘Papa Doc’ Duvalier (1907-1971)

Haitiere er splittet når det kommer til Duvalier-tiden. Her demonstrerer støttespillerne til Papa Doc (bilde på tallerken) for at hans sønn Baby Doc (på bildekortet) skal få komme tilbake til landet. (AP Photo/Esteban Felix)

Duvalier ble valgt som Haitis president i 1957. Siden hæren hadde vært med på et titalls kupp i landet tidligere, følte Duvalier at det var nødvendig med en personlig militærstyrke og opprettet den frivillige forsvarsbrigaden Tonton Macoutes. Styrken på 9000-15000 menn fikk ingen lønn, men friheten til å forsyne seg med hva de måtte ønske. Til gjengjeld intimiderte og drepte de regimets motstandere. Utpressing, forsvinninger og politiske mord ble en del av dagliglivet. Innbyggerne med midler til å flykte gjorde det, og i dag utgjør pengeforsendelser fra utlandet 25 prosent av Haitis nasjonalinntekt.

9. Francisco Macías Nguema (1922-1979)

Macias Nguema, avbildet på en gammel pengeseddel fra Ekvatorial-Guinea.

Nguema kom til makten i Ekvatorial-Guinea i 1968, og huskes best for sitt uforutsigbare terrorstyre. Han forbød vestlig medisin og bruk av ordet intellektuell. Han fikk sentralbanksjefen drept, og flyttet det som var igjen i statskassa til huset sitt i en landlig bygd. Landets slagord endret han til “Forover med Macias. Alltid med Macias. Aldri uten Macias.” Hans regime er estimert til å ha tatt livet av 20 000 – 80 000 mennesker. 100 000 personer, omtrent en tredjedel av befolkningen, flyktet ut av landet i hans styretid. I 1979 ble han avsatt av sin nevø, arrestert, stilt for retten anklaget for folkemord, dømt til døden og henrettet.

10. Leopold II (1835-1909)

Denne statuen av Leopold II ble reist i Kinshasa i Kongo i 2005, men ble fjernet igjen etter noen få timer. (AP Photo/STR)

Kongen av Belgia kjøpte store deler av Kongo-regionen som privatperson. Under hans påsyn ble Fristaten Kongo den mest lønnsomme kolonien i Afrika, basert eksport av gummi og elfenben. Det skulle bare mangle. Leopolds tjenestemenn kidnappet, torturerte og lemlestet folk for å få samlet inn ønskede kvoter med dyrebare naturressurser. Man regner med at 10 millioner mennesker, omtrent halvparten av landets befolkning, mistet livet i løpet av de 23 årene Leopold var eier. Da hans fremgangsmåte ble kjent, stemte parlamentet i Belgia for å annektere Kongo fra sin egen konge. Skaperen av Sherlock Holmes, forfatter Arthur Conan Doyle, kalte Leopolds utnyttelse av Kongo for “den største forbrytelsen i historien”.