autoritær – Diktaturet https://p3.no/diktaturet Mon, 14 Sep 2015 10:36:00 +0000 nb-NO hourly 1 10 diktatorers $kamløse pengebruk https://p3.no/diktaturet/10-diktatorers-kamlose-pengebruk/ https://p3.no/diktaturet/10-diktatorers-kamlose-pengebruk/#respond Mon, 07 Sep 2015 06:44:28 +0000 https://p3.no/diktaturet/?p=5

  • Hva er Diktaturet?
  • En mørk reality-serie med et sosialt eksperiment.
  • 8 deltakere blir sperret inne i et fiktivt diktatur
  • I 8 dager må de bo og leve i Diktaturet
  • Deltakerne har portforbud, rapporteringsplikt og ingen kontakt med omverden
  • Ingen blir stemt ut. Ingen vet hvordan de vinner konkurransen.

Hva er greia? I forbindelse med NRKs nye realityserie “Diktaturet” deler vi artikler som utforsker ulike sider av statsformen diktatur, og diktatorene som styrer dem. Her kan du se episodene som så langt er tilgjengelige: Diktaturet.

Eneveldige herskere har en tendens til å bruke statskassa som sin personlige lommebok. Penger bør selvsagt spares til en regnværsdag, for statistisk sett er faren for å bli styrtet svært høy hvis du er diktator.

Men man må jo kose seg litt også.

LES OGSÅ: 7 ville sosiale eksperimenter

Hassanal Bolkiah Muizzaddin Waddaulah (1946-)

Bruneis sultan, statsminister, finansminister og forsvarsminister Hassanal Bolkiah toppet lenge magasinet Forbes’ liste over verdens rikeste. Det sies at formuen hans øker med 90 euro per sekund.

Ifølge Guinness rekordbok har sultanen omtrent 500 Rolls-Royce mens det ryktes at han totalt eier over 7000 biler. Favorittene trenger naturlig nok et eksklusivt hjem, og sultanen har sørget for å bygge det største palasset i verden.

LES OGSÅ: VRL i Kasakhstan

Istana Nurul Iman har 1788 rom, 257 bad og en gulvflate på 200 000 kvadratmeter. Til sammenligning er Det kongelige slottet på Karl Johan 17 624 kvadratmeter stort.

Bruneis Sultan Hassanal Bolkiah i kongelig kjøretøy, inspekterer sine æresstyrker som en del av markeringen for hans 60-årsdag i 2006. AFP PHOTO/ ROSLAN RAHMAN

Bruneis Sultan Hassanal Bolkiah i kongelig kjøretøy, inspekterer sine æresstyrker som en del av markeringen for hans 60-årsdag i 2006. (AFP PHOTO/ ROSLAN RAHMAN)

Kim Jong-un (1984-)

Nord-Koreas ledere har lange tradisjoner med luksusforbruk. Kim Jong-Il var beryktet for å bruke en million dollar i året på konjakk mens øvrige nordkoreanere sultet.

Den personlige innkjøperen til faren hans, Kim Il Sung, deserterte og iscenesatte sin egen død i Østerrike i 1994. Han har avslørt at “Den store leder” var spesielt begeistret for dyre tepper, utenlandske biler og gullbelagte skytevåpen.

Yngstemann i dynastiet skal visstnok bruke enda mer penger på pomp og prakt enn forgjengerne. Etter at Kim Jong-un ble statsoverhode, har luksusinnkjøpene økt fra 300 millioner dollar i året til 645 millioner, ifølge den britiske avisen The Mirror.

Nord Koreas leder Kim Jong-Un skal ta karusell under åpningsseremonien for fornøyelsesparken “Rungna People’s Pleasure Ground” i juli 2012.

Mobutu Sese Seko (1930-1997)

Diktatoren av Kongo, som han selv omdøpte til Zaïre, var lenge regnet som en av verdens rikeste menn og en av verdens største kleptokrater. I 1985 estimerte magasinet Forbes at Mobutu hadde en formue på fem milliarder dollar, noe som tilsvarte Zaïres utenlandsgjeld på den tiden.

Lite av formuen ble funnet etter at han ble styrtet. Det ryktes at han kan ha brukt den opp på å frakte venner til sitt Jungelpalass med Concorde-fly, fransk sjampanje, vinkjellere og villaer. Og bestikkelser, selvfølgelig.

Det koster å holde på makten.

President Mobutu Sese Seko (AP Photo)

President Mobutu Sese Seko (AP Photo)

Jean-Bédel Bokassa (1921-1996)

Å være president på livstid er ikke bra nok for alle. I 1976 omdøpte Bokassa landet sitt til Det sentralafrikanske keiserdømme og utropte seg til keiser.

Diamantkrone, gulltrone, rasehester, merkebiler, fyrverkeri og tonnevis med mat og sjampanje ble bestilt fra Frankrike til kroningsseremonien. Den fant sted i Jean-Bédel Bokassas sportspalass i Bokassa-gaten, i nærheten av Jean-Bédel Bokassa-universitetet.

Arrangementet skal ha kostet 22 millioner dollar, en fjerdedel av landets årlige budsjett.

Video fra den overdådige kroningsseremonien til Bokassa:

 

Kong Mswati III (1968-)

Kongen av Swaziland er en av verdens siste eneveldige monarker. Navnet hans dukker stadig opp i forbindelse med landets unike sexritualer, ellers er han kjent for sin overdådige livsstil, luksusbiler og dyre gaver til sine kvinner.

Det antas at han har 15 koner, som ofte blir observert på handleturer i utlandet, vanligvis med flere titalls mennesker som følge. En shoppingtur i 2008 ble omtalt i lokal presse og førte til demonstrasjoner i landet.

Kongen svarte med å forby landets medier å omtale kongefamiliens pengeforbruk.

Kong Mswati III er kjent for å holde på de gamle skikkene og tradisjonene, mens hans femten koner er kjent for å shoppe som dronninger. (AP Photo/Schalk van Zuydam)

Kong Mswati III er kjent for å holde på de gamle skikkene og tradisjonene, mens hans femten koner er kjent for å shoppe som dronninger. (AP Photo/Schalk van Zuydam)

Saparmurat Niyazov (1940-2006)

Turkmenistans øverstkommanderende Niyazov foretrakk i sin tid å bli kalt Turkmenbasji (Turkmenernes far) og omformet hele nasjonen i sitt bilde. Han oppkalte blant annet to av årets måneder etter seg og sin mor, og skrev en ny nasjonalsang til landet sitt.

I tillegg til å skrive og utgi «sjelens bok» Rukhnama, som han nærmest likestilte med Koranen, skal landsfaderen ha spart opp en dokumentert formue på nærmere 3 milliarder dollar i utenlandske banker. Ifølge en Global Witness-rapport ble opp mot 75 prosent av gassnasjonens inntekter og utgifter aldri ført opp i statsbudsjettet.

Niyazov sørget derimot for å bygge utallige statuer av seg selv. En av de mest kjente er Nøytralitetsbuen på 75 meter. En gullbelagt, 10 meter høy versjon av Niyazov stod på toppen av buen og roterte med solen.

Two soldiers stand in front of a statue of Turkmenistan's late leader Saparmurat Niyazov, a day before the inauguration of new President Gurbanguli Berdymukhamedov in Ashgabat, Tuesday, Feb. 13, 2007. Turkmenistan's first Internet cafes opened in the capital Ashgabat Friday, Feb.16, 2007 as the tightly controlled country's new president declared that all schools will also soon have Internet access. The move comes two days after officials confirmed as Berdymukhamedov, who has pledged make other changes from the path set by the late autocratic leader Niyazov. (AP Photo/Burhan Ozbilici)

To soldater vokter over en av mange statuer Turkmenistans tidligere president fikk laget av seg selv. (AP Photo/Burhan Ozbilici)

Saddam Hussein (1937-2006)

Til tross for sitt brutale og undertrykkende regime ble den irakiske politikeren «gjenvalgt» to ganger, med 99,6 prosent av stemmene i 1995 og 100 prosent i 2002. I løpet av hans 24 år som president, rakk Hussein-familien å gjemme mellom 2 til 40 milliarder dollar i utlandet. Anslagene varierer.

Mens vanlige irakere levde et fattig liv under Saddams harde regime, hadde hans eldste sønn Uday en forkjærlighet for sveitsiske gullklokker besatt med diamanter, og eide over 1000 luksusbiler.

This handout photo released by the Australian War Memorial shows Deputy Chief of Army, Major General John Cantwell inspecting a gold plated Tabuk assault rifle from the regime of Saddam Hussein, in Canberra, 18 June 2007. The rifle was found in Kirkuk, Iraq, and presented to Australian forces.  AFP PHOTO/HO/AUSTRALIAN WAR MEMORIAL  = RESTRICTED TO EDITORIAL USE =

En major inspekterer riflen som trolig tilhørte Saddam Hussein, som hadde en hel samling med gullbelagte våpen. (Australian War Memorial STR/AFP)

Ferdinand Marcos (1917-1989)

Da Filipinenes presidentfamilie ble jaget ut av landet i 1986, skapte presidentfruens skokolleksjon overskrifter verden over. Det ryktes at Imelda Marcos eide nesten 3000 skopar. Tallet er trolig overdrevet, men det er en artig historie.

Mindre artig er den utenlandske gjelden Filipinene sitter igjen med etter Marcos’ styre. Diktatoren lånte enorme dollarsummer fra vestlige land og banker. Opp mot 10 milliarder av disse gikk rett inn i presidentens egne lommer, og i dag lever rundt 16 millioner filippinere under fattigdomsgrensen, mens regjeringen fremdeles sliter med å betjene gjelden etter Marcos.

Ta en titt på Imeldas skokolleksjon og andre kjøp diktatorfruen har gjort:

 

(Ibrahim) Suharto (1921-2008)

Han var Indonesias president i årene 1967 – 1998, og klarte på denne tiden å plyndre landet mer enn noen annen leder gjennom historien, ifølge Transparency International. 30 milliarder dollar (30000000000$) skal Suharto ha fordelt innad i familien.

Suharto omtalte seg selv gjerne som «utviklingens far», og familiemedlemmene hans drev landets største selskaper. Disse fikk låne penger av landets sentralbank uten å måtte betale tilbake. Forsøkene på å tiltale Suharto for korrupsjon og brudd på menneskerettighetene falt gjennom grunnet eks-presidentens dårlige helse.

A banner bearing the portrait of the late Indonesian strongman Suharto is vandalized by a demonstrator during a rally in Jakarta on October 25, 2010 after family and supporters paid their respects on October 22 to mark the traditional 1,000 days since his death at a family mauseleum in Matesih, Central Java province. Suharto, who died on January 27, 2008 at the age of 86, allegedly pocketed billions of dollars for himself and his children during his reign from 1967 to 1998, when he resigned amid economic turmoil and mass street demonstrations. His legacy is still debated in the mainly Muslim country of 240 million people, as his corruption and brutal repression is weighed against a record of economic growth. AFP PHOTO / ALDO UTAMA

I oktober 2010, 1000 dager etter Suhartos død, var mange misfornøyd med å skulle hylle Indonesias avdøde leder, som var kjent for korrupsjon og undertrykkelse. (AFP PHOTO / ALDO UTAMA)

Ne Win (1911-2002)

I utlandet er Ne Win kanskje mest kjent for sitt hysteriske forhold til tall. Burmas leder fikk i 1987 høre fra astrologen sin at ni var lykketallet hans. Han anså dette som en god grunn til å endre landets valuta slik at alle pengesedler skulle kunne deles på, eller inneholde, tallet ni.

Som følge av valutareformen mistet befolkningen sparepengene sine over natten. Det ledet til landsomfattende fredelige demonstrasjoner 8. august 1988, som fikk navnet 8-8-88-opprøret. Innbyggerne kunne i en måneds tid visualisere et mer demokratisk Burma, men i september slo militære styrker ned på opprøret i diverse storbyer.

Soldatene var gitt ordre om å ikke skyte i luften, men rett i folkemengden. Det anslås at minst 3000 mennesker mistet livet.

Ne Win truer folket:


 

]]>
https://p3.no/diktaturet/10-diktatorers-kamlose-pengebruk/feed/ 0